Aasmund Lindtvedt: «Fart, utholdenhet og taktisk finesse»

Aasmunds Lindtveits sykkelfascinasjon startet da han var 12 år gammel. Gjennom en klassekamerat i IK Hero, og med en enkel lånesykkel, ble han raskt hekta på landeveissykling. Selv om de store nasjonale resultatene uteble på landeveien, fant han glede i konkurransen og sanket flere lokale seire.

-Jeg var den beste spurteren som aldri kom til mål, forteller Aasmund med et smil. Han hang sjelden med over bakkene i de store rittene, Men da han først var med i front inn mot mål, var spurten hans et farlig våpen.

Banesykling: En ny dør åpnes

Vendepunktet kom da Aasmund var rundt 15-16 år. Norges Cykleforbund (NCF) arrangerte samlinger til BGZ Arena i Pruszków, Polen, og Aasmund ble med. Han forelsket seg umiddelbart i banesyklingen.

«Se for deg å sykle i over 70 km/t i en klynge med andre syklister, der man ligger mindre enn 10 cm fra bakhjulet til rytteren foran, og man ligger sidelengs i en 47-graders vegg av parkett.

-Det var noe som passet meg bedre, ettersom det var færre (les null) bakker, og man fikk større utbytte av fartsressurser man selv hadde, forklarer han. Til tross for at han var ganske liten på den tiden, holdt han fast ved idretten og deltok på de årlige samlingene.

Etter hvert som han ble junior og deretter senior, ble spurten bedre og bedre, men på landeveien fortsatte bakkene å være en utfordring. -«Spurteren som aldri kom til mål» var skapt, konstaterer han.

Gjennombruddet: Norges- og nordisk mester!

På banen var historien en annen. Aasmund begynte å konkurrere i sprintdisiplinene og utmerket seg raskt i det lille, men voksende, norske banesykkelmiljøet. Pallplassene i NM lot ikke vente på seg, og en gnist om å nå toppen i Norge var tent.

Etter å ha tatt sølv i 2017 i sprint, keirin og 1000m i Odense (Norge hadde ingen velodrom på dette tidspunktet), bestemte han seg for å satse mer på banesykling. Hardt arbeid ga resultater: I 2018 ble han norgesmester i både sprint og keirin.

Keirin – som betyr «racingbane» på japansk – er en form for banesykling med motorpacing, der banesyklister spurter om seieren etter en fartskontrollert start bak en motorisert eller ikke-motorisert pacer. Det ble utviklet i Japan rundt 1948 for gamblingformål(!) og ble en offisiell øvelse under OL i Sydney, Australia i 2000.

Suksessen fortsatte inn i 2019 med Nordisk mesterskap. Her tok han gull på 1000m og teamsprint, samt sølv i sprint mot den regjerende danske mesteren. Under samme mesterskap satte han også ny norsk rekord på 200m flying med tiden 10,50 sekunder! Det mest imponerende? Dette ble oppnådd uten spesifikk banetrening, men gjennom spesialisert landeveistrening og mye styrke.

Prøv banesykling gratis i sommer!

Opplev adrenalinet og gleden ved banesykling på Velodromen i Asker.

NM på Sola Arena: Historisk seier på hjemmebane

Da planene om et NM på Sola Arena i 2021 ble kjent, ble gnisten tent på nytt for Aasmund. Han satte seg et ambisiøst mål: å bli norsk mester i sprint. Til tross for mangelen på en bane i Trondheim, la han en nøye treningsplan for å bygge styrke og fart.

Siste helgen i oktober 2021 sto han på startstreken. Etter å ha kvalifisert seg til sprintheatene, vant han kvartfinalen og tok seg videre til en spennende semifinale mot Sindre Haugsvær. Finalen skulle kjøres mot tidligere BMX-rytter og arenaleder på Sola, Sebastian Kartfjord – en rutinert konkurrent.

Første heat tapte Aasmund, utmanøvrert av Sebastians taktikk. I det andre heatet responderte beina bedre, og han klarte akkurat å komme seg forbi. Stillingen var 1-1. Det avgjørende heatet ble en nervepirrende affære. Aasmund var mer proaktiv, startet akselerasjonen tidligere og kom seg rundt Sebastian. En liten taktisk feil – å legge seg for tett under rød strek – gjorde at seieren var usikker.

-Etter mye om og men ble jeg dømt som vinner av det heatet, forteller Aasmund. Han nådde målet sitt om å bli norgesmester i 2021, og ble den første norgesmesteren som ble kåret i Sola Arena (nå Vår Energi Arena Sola). Helgen ble komplett med et nytt gull på 1000m, noe som ga ham full pott med to av to mulige gull.

Fremtiden i Asker Velodrom: En ren sprinter

I 2023, etter fullførte studier, vendte Aasmund tilbake til Oslo – og dette sammenfalt perfekt med at Velodromen i Asker begynte å ta form.

«Her har jeg blitt værende og tok i 2024 valget om at jeg skal være en ren sprinter,» forteller Aasmund. Han er nå en del av et lite, men dedikert sprintmiljø i Asker, og den kollektive progresjonen er enorm. Det store målet fremover for gruppen er å se hvem som blir den første til å kvalifisere under 10 sekunder på flying 200m.

Hva er det som fascinerer med banesykling?

Aasmund er tydelig når han snakker om banesyklingens appell: -Banesykling er den raskeste formen for sykkelsport. Det er ingen konkurranseform i verden omtrent der man ligger så tett med konkurrentene i så høy fart i så lang tid, og som er så publikumsvennlig!

Han maler et levende bilde av intensiteten:

-Se for deg å sykle i over 70 km/t i en klynge med andre syklister, der man ligger mindre enn 10 cm fra bakhjulet til rytteren foran, og man ligger sidelengs i en 47-graders vegg av parkett. Og skal man se på, så passerer disse syklistene en meter unna deg, rett på andre siden av et gjerde.

-Banesykling krever en unik kombinasjon av fart, utholdenhet og taktisk finesse. Konkurransene er kortere enn på landeveien, men krever langt flere raske beslutninger. Sporten er delt inn i både utholdenhets- og sprintdisipliner, noe som gjør den attraktiv for de fleste syklister, med unntak av de som kun fokuserer på å være raskest opp bakker.

Mange av verdens beste landeveissprintere har bakgrunn fra banesykling. Aasmund nevner legender som Mark Cavendish og dagens stjerner som Jonathan Milan, som også har verdensrekord på 4000m individuell forfølgelse.

Sprintdisiplinene er spesielt imponerende, med syklister som ligner vektløftere som suser i over 70 km/t. Verdensrekorden på 200m flying, satt av Harrie Lavreysen i OL i Paris, er på utrolige 9,089 sekunder (tilsvarende en snittfart på 79,9 km/t)! Dette er disipliner som krever enorm fysikk og mental styrke.

-Har man ikke helt troen på seg selv i sprint, så er det garantert at man taper, understreker Aasmund.

-Jeg synes banesykling er den kuleste idretten her i verden, og jeg håper at flere vil komme å se på all farten og spenningen som foregår under en konkurranse i en velodrom, avslutter Aasmund.

Vi gleder oss til å se Aasmund og resten av det norske banesykkelmiljøet i aksjon her i Asker Velodrom!

Les mer om banesykling